Uken var fylt med ulike yogatimer, meditasjoner og healingsirkler og tema for uken var å ROE NERVA og balansere chakra-energien. Jonas og jeg hadde lagt opp en stødig timeplan og startet mandagen med hei og velkommen. Yoga og jording med pust og fokus på rot-chakra.
Pulsen min var fortsatt litt på høygir, og det var lite ro i mine nerver… Men god som jeg er, til å ta på maska, rettet jeg meg opp og tredde inn i rollen som rolig og balansert yogalærer.
Vi tok i mot gjestene våre en etter en, og innen lunsj var ringen sluttet. 12 nydelige og vakre sjeler deltok gjennom hele uken. Jeg tror ikke gjengen kunne vært bedre med kvinnfolk og jentutter, herremenn og guttefjols i spredt alder.
Allerede klokken 14:00 og lunsjtid gikk praten lett og stemningen steg. Jeg fortsatt spent, men det var alle andre også.
- Jeg mest spent for å gjøre det bra, bli likt og prestere.
- De mest spent på hva slags yoga, spennende healing og klarer jeg meditasjonene?
Så tullete av meg … Og ta på maska og spille flink pike. Og skulle prestere 100% og ha nerva på høygir!!! Hva godt kommer ut av det liksom? Nei, her var det bare å puste med magen, droppe maska, sette opp en ærlig personlighet. Og hvor vakkert er det ikke å få lov å være KUN seg selv med alt man har. Det var ingen steder på jord det var bedre å være enn AKKURAT det med AKKURAT den gjengen.
Evig takknemlig.
Dagene gikk og vi var i flyt. Programmet forandret seg helt intuitivt og av seg selv, til det bedre enn det vi hadde planlagt.
Energien i gruppen er noe av det heftigste jeg har opplevd. Vi koblet oss raskt på hverandre, støttet, trøstet og løftet hverandre gjennom uken. At vi alle, selv Jonas og jeg, møtte på noen blokkeringer og kjente på en slags forløsning underveis ble helt uunngåelig. Men det kunne ikke være tryggere enn her å slippe latteren løs, la tårene trille og la tankene flyte fritt.
Og midt oppi ett sammensurium av tanker og følelser, så boblet gleden. Skjønne’ru? At dette var heftig og litt vanskelig å sette ord på…. ?
Vi kommer oss gjennom uken og samtlige kjente at begeret liksom ble fullt de siste dagene.
Jeg hadde siste yogatime lørdagen og da føltes det som å gjøre yoga med ett utdrikningslag, i positiv forstand. Hele gjengen var på tivoli 🎡 Proppa av inntrykk og opplevelser.
Det er trist og litt skummelt å skulle sprekke en sånn boble vi var i, men jeg tror alle var klare når søndagen kom. Da var liksom inntryksbegeret fullt og vi var klare for å fortsette reisen hver for oss, men allikevel som en enhet.
Jeg gruet meg til avskjed med tårer og snørr. Men sånn ble det ikke. Det ble bare varme, gode klemmer, dyp øyekontakt og smil rett fra hjerte. For meg litt rart, for det er ofte at man lager seg ett bilde av hvordan noe kommer til å bli også blir det noe helt annet? Og jeg så for meg snørr og tårer, også ble det bare litt sånn
«vi ses igjen min venn» 💫 ..
